Å prate om penger med barn er veldig viktig. Med Pengepeppen ønsker vi å senke terskelen og åpne døren for morsomme og lærerike samtaler om penger. Her har vi samlet tips og råd fra eksperter, i tillegg til utfordringer og praktiske øvelser som kan gjøres sammen med barna. Alt for at barnet ditt skal kunne gå ut i verden med kloke og sunne verdier om økonomi.
Hvor kommer penger fra og hvordan får vi dem? Kanskje barnet ditt tror du er levende minibank. La oss ta en prat om det.
Det kan være vanskelig for barnet ditt å forstå verdien av penger siden kontanter er stadig sjeldnere. De ser deg tæppe kortet, betale med telefonen eller klikke hjem ting på nettet – men de ser ikke pengene forsvinne.
Derfor må du forklare at penger ikke vokser på trær. De er en kompensasjon for at du jobber, studerer, investerer eller mottar støtte. Men penger er sjelden en gave – det er det veldig viktig at barnet ditt lærer seg.
Barnet må forstå at du ikke har uendelig med penger. Når du handler, får du mindre – og til slutt er alle pengene borte. Da kan du ikke handle mer. Snakk gjerne om det så ofte det trengs.
Fordi alt koster penger, blir prioriteringer viktig. Hjelp barnet ditt å forstå at hvis vi kjøper den leken der, da kan du ikke få de skoene der. Det kan være en god idé å vise at det gjelder hele familien – selv mammaer og pappaer må velge. Husk også at valget må være relevant for barnet. Det gjør det mye enklere å forstå.
En bra måte å øve med barnet ditt, er å lære barnet hvordan det kan tjene penger. Prøv å finne passende oppgaver – alt fra å vaske vinduer til å pante flasker eller selge gamle leker. Benytt også anledningen til å fortelle en hemmelighet – sparer du deler av det du tjener, vokser pengebunken seg større.
En bra måte å hjelpe barnet til å forstå verdien av penger på, er å gi belønninger i form av gullstjerner eller en skål med klinkekuler. Når barnet ditt gjør noe utover sine vanlige oppgaver, eller oppdager og løser et problem, får det en belønning. Når barnet har fått nok belønninger, kan det kjøpe noe ved å konvertere stjernene eller klinkekulene til penger. Dette er en leken måte å lære barnet å ta ansvar, men også forstå viktigheten av å være oppfinnsom og å tenke fremover. Det vil gagne barnet ditt som voksen.
Hvordan skal du tenke rundt ukepenger? Kort? Kontanter? Betingelser?
Ved å gi ditt barn ukepenger kan det lære å ta ansvar for og håndtere penger.
Uansett tilnærming er det viktig å være forsiktig slik at barnet ikke lærer å mase litt ekstra for å få mer penger. Påminn dem om at når ukepengene er brukt opp, er de brukt opp, akkurat som dine penger. En annen bra ting med ukepenger er at det ifølge studier reduserer risikoen for gjeldsproblemer som voksen.
Om ukepengene gis i kontanter eller digitalt, avhenger av hvordan du bruker pengene. Kontanter er enkle å forstå, fordi barnet får fysiske penger. Samtidig er barn digitale. Derfor kan det være en idé at barnet får en sum hver uke, og at dere skriver ned alle summene i en bok eller bruker en app for å holde oversikt. Da vet dere hvor mye penger barnet har og hvordan de brukes.
Sett gjerne visse minimumskrav for ukepengene. Det lærer barnet at penger krever en form for motytelse. Å stille små krav til barnet nå kan være verdt mye når de blir voksne. Gi gjerne tips til hva ukepengene skal rekke til. Det stimulerer barnet og bidrar til gode vaner når det vokser opp. Samtidig er det greit å la barnet kjøpe det det vil for pengene. Det er tross alt barnas penger. Læringen blir at når det er tomt for penger, så er det tomt. I stedet for å komme med pekefingere, lærer barnet gjennom sine egne handlinger hva som er bra og dårlig.
Dette betyr ikke at du skal overlate barnet ditt til seg selv. Vær alltid tilgjengelig med tips, råd og veiledning. Dette er noe barnet ditt trenger – og du er den beste til å gi det. Selvfølgelig er barnet ditt fortsatt lite, men gå gjennom hvordan pengene har blitt brukt fra tid til annen. Dette er en god måte å forsiktig lede dårlige valg i en bedre retning, samt å oppmuntre dem til å fortsette med de gode valgene.
Med gamification blir kjedelige oppgaver morsomme og spennende. For å si det enkelt – barnet når nye nivåer når det fullfører en oppgave, som kan konverteres til økonomiske belønninger. Hvis barnet ditt for eksempel klipper gresset i tillegg til å rydde rommet sitt, vil ukelønnen øke litt. Dette engasjerer og lærer barnet at det får det betalt når det jobber, men bare da. Akkurat som voksne.
La barna få ansvaret for fredagskosen! Lag et budsjett. Når barnet velger noe i butikken, kan det taste inn beløpet på telefonen og se hva som gjenstår. Hvis det deretter velger noe som er for dyrt, kan barnet velge noe annet. Dette lærer barnet at penger er begrenset og viktigheten av å sammenligne og prioritere. At de selv taster inn beløpet bidrar til læringen.
Det kan være vanskelig for barn å forstå forskjellen mellom «må ha» og «vil ha». Kanskje ligger godteri øverst på prioriteringslisten deres og blir dermed et «må ha». Hvordan kan man forklare dette?
Først og fremst – barnet ditt er klokt og forstår mye. Fortell sannheten – at vi må vi betale regningene for å ha et sted å bo og kunne tenne lysene hjemme. Vi må også kjøpe mat, klær, busskort og andre ting. Etter det kan vi kjøpe det vi ønsker, så lenge vi har nok penger igjen. Barnet ditt vil forstå det.
Samtidig vil barnet ditt mase om det de mener de «må ha». Da må du si at akkurat nå har vi ikke råd, men du kan ønske deg det i gave eller spare opp til det selv.
Impulskjøp er noe mange voksne sliter med jevnlig. Det er enda vanskeligere for barn som kan ha vanskelig for å skille mellom «må ha» og «vil ha». Oppmuntre barnet til å vente en dag for å se om han eller hun fortsatt vil ha det. Her er det også viktig å kunne forklare forskjellen mellom «må ha» og «vil ha», eller at dere kanskje ikke har råd til det akkurat nå. Ting koster penger og man må ofte prioritere. I denne alderen kan de fleste veie beslutninger og forstå de mulige utfallene. Men gjør det relevant for akkurat ditt barn og deres situasjon – finn noe han eller hun kan relatere seg til.
Når du gir barnet ditt ansvar, vil det vokse. Du kan for eksempel gi barnet ditt 50 kroner når dere er i butikken og be barnet kjøpe melk, og deretter bruke pengene som er igjen til noe dere trenger. Når du ser hva barnet har valgt, kan du spørre hvordan det tenkte, om det så på prisen, sammenlignet ulike varer, osv. Dette er en enkel måte å lære barnet å prioritere, uten at det blir overveldende.
Når barnet ditt maser om noe det må ha, er det lærerikt å la det argumentere for saken sin. Det gir også barnet en mulighet til å tenke en gang til. Her er det også bra å snakke om prioriteringer, for eksempel: «Jeg forstår, men hvis vi kjøper dette, så kan vi ikke kjøpe det andre.»
Hvis vi har penger, hvorfor ikke bruke dem? Barnet ditt vil kanskje bruke alle pengene. Hvordan forklarer du verdien av å spare?
Forskning viser at å sette mål er avgjørende for å lære seg verdien av penger og sparing.
I denne alderen lever barnet mye i nuet, og fristelsen i lekebutikken er utrolig vanskelig å motstå. Det er imidlertid nyttig å la barnet vente litt. La barnet skrive en ønskeliste og kanskje begynne å legge av en del av ukepengene for å kunne kjøpe det senere.
Hvis du bestemmer deg for å la ditt barn bruke en del av ukepengene på hva det vil, mens en del spares til noe det ønsker seg, gjør du noe veldig bra. Dette lærer barnet viktigheten av å spare jevnlig. Det er bra å begynne i det små og sette opp mål for sparing på kort sikt. Det trenger ikke være noe stort de sparer til. Når barnet kan betale for et hoppetau eller en ball selv, vil du se barnet sprekke av stolthet. Å lykkes med dette lærer barnet at når det har tålmodighet, vil belønninger komme.
Hjelp barnet ditt med å bryte ned målene sine. Forklar hvor mye som må legges til side og når målet vil bli nådd. Bruk gjerne en pengedagbok eller en konto der dere begge kan se hva som skjer. Gi kontoen gjerne et navn – det er en god måte å konkretisere hvorfor man sparer, slik at man stadig blir minnet på formålet. Å bare spare for sparingens skyld kan ellers bli kjedelig, og det er lett å bli lei eller miste fokus.
Greit, i denne alderen trenger du ikke å snakke om prosenter, men gi gjerne litt i rente når barnet sparer for å gi det en ekstra dytt. Det vil motivere barnet enda mer til å fortsette å spare.
Lær barnet ditt at den lille haugen med penger kan bli stor nok til å kjøpe noe de virkelig vil ha hvis det sparer, men bare da.
Prat gjerne med barnet ditt når ukepengene deles ut. Da kan dere se hvordan sparingen går og hvor nær dere er målet. Visualiser gjerne sparingen ved å lage en figur eller tegning så barnet kan følge med på utviklingen av sparingen, og heng det gjerne opp på veggen på barnets rom.
Du kjenner igjen den setningen, ikke sant? Men hvordan svarer du på den?
Ingen barn vil si det, men det kan faktisk være bra å ikke få alt man vil ha hele tiden.
Å si nei kan være vanskeligi. Ikke minst fordi det egentlig er positivt at barnet prøver å overtale deg. Det gjør sin stemme hørt, forhandler og tar plass. Samtidig betyr ikke det at barnet alltid skal få som det vil.
En av de store fordelene med å sette grenser, i tillegg til å unngå unødvendige utgifter, er at barnet lærer å forstå og håndtere følelser. Det er veldig nyttig, selv om det i øyeblikket kan føles vanskelig når viljen til å få noe føles overveldende. På samme måte er frustrasjon, å holde ut og å la en vanskelig følelse avta, noe barnet lærer av. Det former klokere økonomiske vaner over tid.
La barnet ditt forklare hvorfor den tingen det absolutt vil ha er så viktig. Ved å argumentere og snakke lærer barnet å stå opp for seg selv. Samtidig er det en måte å tenke gjennom ting på. Kanskje kan dere sammen komme fram til om det er verdt å prioritere akkurat denne tingen. Igjen, våg å forklare dette med «må ha» og «vil ha» og hvordan pengene tar slutt, noe som gjør at vi må velge hva vi kjøper – vi kan ikke kjøpe alt.
Alle familier har forskjellige økonomiske muligheter. Det er helt selvfølgelig for oss voksne, men hvordan forklarer du det for barnet ditt?
En fordel med yngre barn er at de ikke så lett blir fanget i sammenligningsfellen. De er ikke så opptatt av merker og blir ofte glade for alt de får.
Barnet ditt håndterer uten problemer at du og vennenes foreldre har ulike mengder penger. Det er ikke rart at penger ikke varer like lenge. Det kan være smart å styrke denne forståelsen tidlig for å forberede barnet ditt for fremtiden når det lettere blir påvirket av hva andre har.
For barnet ditt er det ikke merkelig at folk velger forskjellig. Noen kjøper en stor is, andre kjøper en liten. Noen sparer penger, andre kan ikke det. Det er en naiv selvfølgelighet som er verdt å ta vare på.
Samtidig ser barnet ditt hva andre gjør og sammenligner seg med dem. Det liker andre barns leker, klær og blir nysgjerrig på hva vennene gjør i helgene. Her er det bra å ikke la seg påvirke, men heller bruke pengene på den måten som er best for dere.
Lær gjerne barnet ditt å være kreativ. Å låne og låne ut ting sånn at barnet ditt og vennene kan bruke hverandres ting er bra. Kanskje kan de bytte med hverandre? Og når det dukker opp noe barnet ditt gjerne vil ha – oppmuntre til sparing.
Husk å alltid ta barnets følelser på alvor. Hvis det føler at alle andre venner har flere leker, må dere snakke om det. En slik samtale kan lære dere begge mye, og gi deg en sjanse til å peke på ting som ditt barn har og som vennene kanskje ikke har.
Etter hvert som kontanter blir mer og mer uvanlig, kan det være vanskelig å forstå verdien av ting. Hvordan forklarer du det til barnet ditt?
En av de beste måtene for barn å lære på er gjennom erfaring og praktisk trening. Når du vil hjelpe barnet ditt med å lære mer om verdien av ting, kan det derfor være smart å bruke lek og hverdagssituasjoner som hjelpemiddel. Det er også viktig at du går foran med et godt eksempel. Barn er veldig oppmerksomme og etterligner atferd og vaner.
For at noe så diffust som verdi skal bli virkelig, må det være relevant. For barnet ditt kan det bety at du sier at det må spare ukepengene i ti uker, og deretter kan det kjøpe den leken. Når barnet forstår dette, blir det lettere å si: er leken verdt det?
På denne måten får barnet velge – og da får tingene, og den innsatsen som kreves for å få dem, en verdi. Hvis barnet ditt i stedet hadde fått leken uten å jobbe for den, ville den bli verdiløs så snart det dukker opp noe annet som barnet ønsker seg.
Neste gang dere er ute og handler, og barnet ditt vil gå inn i en lekebutikk, pass på å snakke om de ulike tingene, deres verdi og hvilket «arbeid» som kreves for å kjøpe dem. Hvis barnet vil ha den sparkesykkelen der, kan du sette opp en spareplan og støtte barnet på veien mot målet.
Har du et Monopol-spill eller lignende hjemme? Supert! Da kan du bruke pengene til å visualisere hva ting koster eller hvor lenge barnet ditt må spare for å ha råd til dem. Dette gjør det tydeligere for barnet ditt og sparingen blir mer håndgripelig. Visualiser og tydeliggjør, enkelt og greit.
Hvordan skal du tenke rundt ukepenger? Kort? Kontanter? Betingelser?
Å gi ukepenger er veldig bra fordi det lærer barnet ditt å ta ansvar for og forvalte penger.
Vanligvis er ukepenger knyttet til en innsats, men noen foreldre gir heller penger ved behov. Her er det viktig å være forsiktig så barnet ikke lærer seg å mase for å få mer penger. Husk at når ukepengene er brukt opp, så er de brukt opp, akkurat som dine penger. Dette må barnet lære fordi det trener barnet i å forvalte pengene sine. Noe annet positivt med regelmessige ukepenger er at det, ifølge studier, reduserer risikoen for betalingsanmerkninger og gjeldsproblemer i voksen alder.
Kontanter er et enkelt valg for oss som har vokst opp med dem, men samtidig tilhører barnet ditt en digital generasjon. Hvilken form for penger du velger bør utgå fra hvordan du selv håndterer penger. Hvis dere ikke har kontanter hjemme, kan det føles mer logisk å gi ukepenger digitalt. Da kan det være en god idé å skrive ned alt i en bok eller app. Da får barnet enkelt oversikt over hvor mye penger det har og hvordan de brukes.
Sett gjerne minimumskrav for å gi ukepenger, for eksepel å rydde rommet. Da forstår barnet at penger krever en innsats, akkurat som for oss voksne.
I denne alderen er det bra å bli mer enige om hva pengene skal brukes til. Jo mer barnet ditt kan forvalte pengene, desto bedre. Vær en god støttespiller for barnet her, da dette er en av grunnsteinene for en stabil økonomi gjennom livet.
Vær forberedt på at barnet ditt kan bruke ukepengene på noe du tenker er feil. La barnet gjøre det, så lenge det forstår at pengene er borte når de er borte. Det er ved å gjøre feil barnet ditt lærer. Ikke nøl med å gi råd, tips og veiledning. Dette er noe barnet ditt gjerne vil ha og liker å få.
Benytt også anledningen til å snakke om hvordan pengene blir brukt fra tid til annen, slik at dere kan lære sammen.
Å bruke såkalt «gamification» kan forvandle de kjedeligste oppgavene til noe morsomt og spennende. Ved å jobbe ekstra og hjelpe til mer kan barnet ditt «klatre opp et nivå» og kanskje få mer i ukepenger (eller andre belønninger). Det kan også handle om å spare mer av ukepengene, eller at du spytter i litt ekstra til sparekontoen.
Dette skaper engasjement, en sunn økonomisk tankegang og bygger en lyst til å gjøre mer for å nå lengre. Enkelt sagt skaper det en forståelse hos barnet at når jeg gjør gode ting – da skjer gode ting.
La barnet ditt ta økonomisk ansvar for et kjøp. Basert på alder og modenhet kan du bestemme hvor stort ansvaret blir i kroner. Det kan dreie seg om en koselig kveld hjemme eller å handle alt som trengs til middagen. Nøkkelen er at barnet får en maksimumsgrense. Ved å velge varer og skrive inn prisen på telefonen, vil de merke hvor mye som er igjen. Hvis de velger noe som er for dyrt, må de velge om igjen. Dette er en utmerket og morsom måte for dem å lære hvordan de kan få mest mulig ut av et begrenset beløp.
Vi voksne gjør ofte prioriteringer og planlegger hvordan penger skal brukes. Men hvordan får du barnet ditt til å forstå verdien av et budsjett?
Att få ditt barn att göra en budget är superbra. Nyckeln för att lyckas är att det känns relevant och kul för barnet.
Å planlegge en bursdagsfest er en bra øvelse. Si til barnet ditt at det har en viss sum penger til rådighet. Deretter får barnet skrive ned alt som trengs til festen, som for eksempel aktiviteter, dekorasjoner, kake og godteposer. La barnet tenke, velge og prioritere, og ikke minst se sammenhengen mellom å kjøpe det som absolutt må handles inn, og deretter det som kan handles for gøy – så lenge budsjettet holder.
Netthandel kan være et utmerket hjelpemiddel, der dere kan titte rundt etter de beste løsningene innenfor budsjettet deres. Du kan også oppmuntre barnet til å spare penger ved å gjøre noen ting hjemme (som å lage dekorasjoner eller bake kaker). Det finnes mengder av instruksjonsvideoer på nettet for alle typer bursdagsfester.
Forsøk å ha en kort ukentlig oppdatering med barnet ditt hver gang ukepengene kommer. Hvor mye er brukt, og hvor mye er spart? På den måten kan dere sammen legge en plan for hvordan barnet bruker pengene.
Å gi barnet ditt mål med sparingen er viktig – spesielt når det ønsker seg stadig dyrere ting.
Barn i alderen 8-10 år lever livene sine her og nå. Hvis de får penger, vil de kjøpe noe med én gang. Her må du få barnet ditt til å tenke langsiktig og kanskje litt større. Å stoppe impulskjøp på en god måte vil hjelpe barnets utvikling.
Et første skritt er å oppmuntre barnet til å sove på det når det vil ha noe.
Deretter kan du tipse om at det er muligheter for å kjøpe noe bedre på sikt hvis det sparer. La barnet ditt velge hva som er viktigst. Vil det bruke alle ukepengene på app-kjøp og godteri? Kanskje vil det heller ofre noe og spare til en sparkesykkel?
Ditt barns modenhet bestemmer hvor langsiktig og stort målet blir. Lytt til dets ønsker og hjelp så mye som nødvendig. Hvor mye må settes av hver uke og hvor lang tid tar det å nå målet? Dette gjør det enklere for barnet ditt å forstå formålet med sparingen. Kanskje du også kan gi litt ekstra hvis barnet gjør en større innsats?
For å se hvordan pengene vokser over tid kan det være smart å spare pengene i en sparegris eller gi barnet tilgang til en navngitt konto (for eksempel «Ny sykkel») der barnet kan se hvordan summen vokser. Det øker motivasjonen og sannsynligheten for å nå målet, noe som både gir stor lykke og er viktig læring.
Betal gjerne renter på pengene barnet ditt sparer. Dette vil motivere barnet ved å vise at pengene vokser når de spares. Selv om du kanskje ikke går inn på den matematiske formelen, vil den magiske effekten av renters rente motivere barnet ditt.
Lær barnet ditt at en liten sum kan bli stor når den spares. Dette gjør at barnet ditt på sikt kan kjøpe det det virkelig vil ha – hvis det sparer.
Når barnet ditt får ukepengene kan dere sammen fylle ut en tabell eller lignende for å se hvor langt barnet har kommet i sparingen og hvor mye som gjenstår. Her kan apper eller en bok være gode alternativer for å få god oversikt.
Hva du og barnet ditt ser på som en nødvendighet kan være veldig forskjellig. Hvordan kan du forklare forskjellen på en god måte? For eksempel kan iskrem være det viktigste på barnets prioriteringsliste og derfor en nødvendighet for dem. Hvordan kan dette forklares?
Barn er kloke og forstår som regel mer enn vi tror. Barnet ditt forstår at dere må ha mat på bordet og kjøpe klær. Derfor er det bra å være tydelig på hva som er nødvendig i familien deres. Forklar at først når alle nødvendighetene er betalt, kan vi kjøpe ting som er gøy, men bare hvis det er penger igjen.
Jo eldre barnet ditt er, jo dyrere ting kan det mase om. Derfor er det ekstra viktig at du setter grenser. Si ifra når det ikke er penger, eller at barnet må vente til bursdagen eller julenissen kommer. Forklar at hvis det er noe ditt barn virkelig vil ha før det, må det spare.
Barn er impulsive, akkurat som voksne – og har enda vanskeligere for å motstå den følelsen. Du forstår hva som skjer hvis du kjøper noe som er for dyrt, men det er ikke like opplagt for barnet ditt.
Et godt råd er å be barnet ditt vente en dag for å se om det fortsatt vil ha den tingen. Og poengter forskjellen mellom «må» og «vil» så ofte det trengs. Tør å være irriterende. Å forstå denne forskjellen er utrolig viktig i voksen alder.
Si også ifra når det ikke er penger og forklar at et kjøp betyr at noe annet må velges bort. Ditt kloke barn kan veie beslutninger mot hverandre og forstår hva det innebærer.
Jo eldre barnet ditt er, jo større ansvar fortjener det. Det vil hjelpe barnet ditt å vokse og lære. En oppgave du kan gi barnet ditt er å la det gå til butikken for å kjøpe melk. Gi det 50 kroner og si at i tillegg til melk skal det kjøpe noe dere trenger. Når det kommer hjem, må barnet fortelle hva det kjøpte og hvordan det tenkte. På denne enkle måten lærer du barnet å prioritere og reflektere samtidig som det får pengene til å strekke til. Husk å rose innsatsen.
La barnet ditt lage en liste over hva det må ha og hva det ønsker seg. Deretter kan det argumentere, og så kan dere diskutere. Dette er lærerikt av flere grunner. For det første får barnet muligheten til å snakke for seg, og for det andre får det sjansen til å tenke gjennom prioriteringene sine. Du som forelder kan stille spørsmål og også sammenligne ting for å hjelpe barnet ditt med å velge smartere.
Tror barnet ditt også at bankkortet inneholder uendelig med penger? Hvordan forklarer du at du må tjene nye penger for å fylle det opp?
Vi bruker stadig mindre kontanter, noe som kan gjøre det vanskelig for deg å lære bort noe så abstrakt som penger. Barnet ditt ser deg tæppe kortet eller mobilen i butikken og trykke på en knapp på PC-en.
Barnet vet sannsynligvis at du får penger for det du gjør (jobber, studerer osv.). Men det er ikke åpenbart at pengene forsvinner når du tæpper kortet. Du må forklare at når du jobber, fylles kortet opp. Så kan du tæppe til pengene du har fått er oppbrukt. Da må kortet fylles opp igjen. Det samme gjelder for barnet med ukepenger eller penger de tjener. Og hvis barnet vil kjøpe noe, må det lære å tjene penger.
Oppmuntre ditt barn til entreprenørskap. Lær barnet ditt hvordan det kan tjene penger. Men husk at det bør være ekte jobber, slik at barnet forstår at jobber heller ikke vokser på trær.
Ikke glem å forklare at man også kan kjøpe ting ved å spare en del av pengene sine.
Sett dere gjerne ned og lag en liste over jobber og lønn. Da kan barnet ditt lettere regne ut hva som kreves for å kjøpe en bestemt ting. Det gjør også at barnet ditt forstår verdien av ting og kan sette det i forhold til arbeidsinnsatsen. Kanskje er ikke den leken verdt en hel sommer med plenklipping? Her får barnet ta valget, noe som gjør verdien mer konkret.
I denne alderen forstår barnet ditt forskjellen mellom må og vil, selv om ønskene ofte er sterke. Du kan tydelig kommunisere at pengene ikke strekker til alt, du kan involvere hele familien, og alle kan hjelpe til med å prioritere. Hvis man velger én ting, må man kanskje avstå fra noe annet. Forklar at du også må velge bort noen ganger. Det gjør det lettere for barnet ditt å forstå. Kanskje kan dere ha et felles familiemål – for eksempel noe dere vil gjøre i ferien som dere jobber sammen mot å oppnå. Dette vil barnet ditt forstå og garantert ønske å bidra til, fordi det er relevant.
I mangel av kontanter kan gullstjerner eller en skål med klinkekuler være en måte å vise pengeverdi på. Når barnet ditt gjør noe utover sine vanlige oppgaver, eller oppdager og løser et problem, får det en belønning i form av en gullstjerne eller klinkekule. Når det har fått nok belønninger, kan barnet kjøpe noe – eller spare pengene. Dette lærer ikke bare barnet å ta ansvar, kanskje viser det seg også at du oppdrar en liten entreprenør.
Hvis barnet ditt spiller spill, vil det sikkert at du skal kjøpe nye spill eller gjøre kjøp i appen. Men kan du bruke ukepengene til dette?
Ok, verden har forandret seg siden du var barn. Der du kanskje kjøpte leker, er ditt barn stadig mer digitalt.
Hvis det vil bruke ukepengene på å kjøpe ting i spill – kjør på. Ikke si nei. Dette er hvordan barnet ditt lærer å velge og å spare pengene sine til noe som føles relevant for barnet.
Men det fungerer bare hvis det virkelig koster penger. Ikke gi barnet ekstra penger i tillegg til ukepengene, det blir dyrt for dere begge. Sannsynligvis er spillkontoen koblet til deg. Da må barnet se at ukelønnen synker når det handler i spill.
Hvis du vil få barnet ditt til å bruke penger på noe annet, gi eksempler. På den måten kan det selv ta valget og føle at det gjør det beste med pengene sine.
I skolealderen blir barn stadig mer bevisste på at familier har ulike forutsetninger og lever på ulike måter. Noen familier har råd til å reise på utenlandsturer flere ganger i året og på fjellet i feriene. Hvordan diskuterer du dette med barnet ditt hvis dere ikke har råd til de samme aktivitetene?
Det er viktig at du snakker med barnet ditt om at familier har ulike økonomiske muligheter. Derfor kan noen reise flere ganger i året, mens andre ikke reiser i det hele tatt.
Når du snakker med barnet ditt om hvorfor dere kan, eller ikke kan, gjøre som andre familier, handler det om deres situasjon. Forklar at voksne har ulikt med penger, og at disse pengene skal rekke til både nødvendigheter og fornøyelser.
Å ta turer er et valg noen familier tar – hvis de har råd til det. Å forklare dette er viktig for barnets forståelse. Ja, de kan bli sinte og skuffet, men de forstår – og de elsker deg like mye uansett om dere reiser eller ikke. Vær ærlig om økonomien deres og si at dere ikke har råd hvis det er tilfelle.
Samtidig er det viktig å ta barnets følelser på alvor. Det er greit å føle seg skuffet over å ikke kunne reise på en tur.
I stedet for å bli fanget opp i sammenligninger, kan barnet hjelpe til med å gjøre det beste for dere, basert på deres økonomi. Dette vil være det beste for dere og det er også verdifullt for barnet i det lange løp.
Dette kan være vanskelig for mange voksne, noe som gjør samtalen med barnet vanskeligere. Det er også lett å la seg påvirke av barnets følelser. Det er bra å føle empati, men det kan også føre til at du vil bli kvitt den ubehagelige følelsen og kanskje kjøper en reise dere ikke har råd til. Vær langsiktig og lær barnet ditt å holde ut med følelsen. Over tid vil barnet ha det bedre hvis det kan sette ord på følelsen og se hvordan ulike følelser er knyttet til ulike økonomiske valg. Dette vil også gjøre det lettere å akseptere at familier har ulike forutsetninger, og tar ulike valg basert på det.
Det er lett å se verdien i ting som kjøpes for penger. En reise kan være en herlig luksus. Tenk på om et annet sted kan gi samme følelse uten å koste like mye eller ingenting i det hele tatt. Snakk med barnet ditt om hva som gjør dere glade og lykkelige. Hvor og hvordan kan dere føle lykke? Å involvere barnet ditt i planleggingen hjelper det med å verdsette selv det som er gratis. Vær kreativ, for det er mye morsomt som ikke koster penger. Fokuser på det dere har og liker å gjøre sammen. Dette gjør at både du og barnet ditt kan oppdage fantastiske opplevelser som er gratis. Det sparer penger og bidrar til en klokere tankegang hos barnet, selv i voksen alder.
Hvordan skal du stå imot denne setningen som du hører så ofte? La oss ta en prat om det.
Barnet ditt ønsker seg ofte noe, og det er faktisk veldig bra hvis svaret, når det trengs, er nei. Det utvikler barnets økonomiske kompetanse og evne til å ta ansvar for egne penger.
Men si ikke bare nei. Lytt til ditt barns argumenter. Det er bra at det får høre sin egen stemme og forhandler. Oppmuntre det, men våg å stå imot når det trengs.
Det er nemlig slik at følelser og økonomisk atferd henger sammen. Derfor tjener både du og ditt barn på at du står imot. Barnet ditt vil ha nytte av å håndtere frustrasjon og bli tvunget til å vente. Det er imidlertid ikke bra hvis vanskelige følelser eller impulser styrer dets økonomiske atferd.
Husk at impulskjøp sjelden er bra. Hvis du kan få barnet ditt til å tenke etter, lærer du det å bruke pengene sine bedre.
Vær også tydelig på at du står for alle nødvendigheter. Du betaler for hjemmet, maten og klærne. Alt barnet ditt ser som nødvendigheter, er egentlig ting det ønsker seg. Her kan du lære barnet å velge ut fra hvor mye penger som er tilgjengelig. Barnet ditt er klokt og kan ta den avgjørelsen, så lenge alternativene er relevante – våg å prøve.
Hvordan oppmuntrer du til sunne verdier uten at barnet ditt føler seg utenfor? Her er noen tips.
I denne alderen oppdager barn at andre barn kanskje har dyrere klær, reiser mer, osv. Dette må dere snakke om.
Forklar rolig at voksne har ulik mengde penger på grunn av hva de jobber med, eller fordi de kanskje ikke jobber i det hele tatt av forskjellige årsaker. Det påvirker hva en familie kan kjøpe.
Forklar også at familier velger forskjellig. Noen vil reise, mens andre synes det er viktig med en ny bil. Andre sparer mer. Ta utgangspunkt i hva dere selv gjør og forklar barnet ditt hvorfor dere gjør som dere gjør.
Dette kan bli vanskelig fordi barnet lett kan gå i sammenligningsfellen.
I denne alderen begynner det å bli viktig å ha det andre har for å ikke føle seg utenfor. Derfor er det viktig at du lytter nøye til ditt barns tanker og følelser.
Du må kanskje si nei fordi pengene dine ikke strekker til, noe som kan være vanskelig for barnet. Når du sier nei er det viktig å fremheve det dere har for å redusere fokuset på det dere ikke har. Familier har ulik økonomi og det viktigste er at du gjør det beste ut av pengene deres.
Med månedspenger lærer barnet viktigheten av å prioritere, planlegge og ikke bruke alt på en gang. Hva bør du som forelder tenke på?
Med månedspenger får barnet ditt et større ansvar, men også mer frihet. Dette er deres første månedslønn.
Et grunnleggende tips: bli enige om hva pengene skal dekke. Etterpå skal du ikke blande deg inn i hvordan pengene blir brukt. La barnet ditt oppdage konsekvensene av beslutningene det tar – det er slik det lærer. Og er det ikke bedre at små feil skjer nå enn at barnet gjør større, dyrere feil som voksen?
Det er ganske sannsynlig at månedspengene noen ganger ikke strekker til. Tenk da slik:
Nøkkelen til en sunn økonomi er å ha kontroll. Derfor er budsjett superbra. Selvfølgelig lar du barnet ditt bestemme hvordan pengene skal brukes eller spares i tråd med budsjettet.
Oppmuntre aktivt til sparing. Hjelp barnet ditt med å sette mål og diskutere hva som kreves for å nå målet. Husk å gi sparekontoen et navn som viser hva barnet ditt sparer til. Dette gjør det enklere for det å beholde fokuset sitt.
Ikke vipps ekstra penger – gi barnet sjansen til å tjene litt ekstra i stedet. Finn ut hvordan barnet ditt kan øke sine månedspenger ved å utføre oppgaver. Dette vil lære barnet at penger ikke er gratis – det krever en form for innsats for å få dem.
Hva gjør du når barnet ditt ber deg vippse mer penger? Det kommer an på situasjonen.
Det kan være vanskelig å si nei når barnet ditt ringer, men noen ganger må du ta tøffe avgjørelser, det er en del av å være forelder. Hvis barnet ditt trenger penger for å komme trygt hjem, så kan du vippse. Men hvis det derimot vil ha noe å spise eller drikke når månedspengene er brukt opp, er det en helt annen sak. Da bør du kreve at barnet jobber for å tjene de ekstra pengene. Ikke gi bort pengene gratis.
Noen ganger trenger barnet å få et nei, slik at det kan lære noe viktig på sikt. Å gi etter på kort sikt kan føre til problemer på lang sikt. Javisst, det er deilig for dere begge å unngå konflikter, men noen ganger er konflikter nødvendige. Husk at et nei i dag kan føre til sunne økonomiske vaner for barnet på lang sikt.
Aksepter at et nei i dag kan skape frustrasjon, men at det øker barnets økonomiske kompetanse og evne til å ta ansvar for sin egen økonomi. Tenk på dette når tenåringen din blir sint.
Hvis dette skjer for ofte, kan det være lurt å vurdere om barnet ditt er modent nok til å ha denne typen av frihet. Prat om det, se hvordan pengene blir brukt, hvor mye penger barnet trenger og hvordan dere skal prioritere. Dette legger et veldig viktig grunnlag for barnet ditt.
Forskning viser at det å sette seg mål er viktig for å lære verdien av penger og sparing. Men er det mulig å tenke sånn for barn og tenåringer, som ofte tenker kortsiktig – spesielt når det gjelder penger?
Husk at hjernen til barn og tenåringer ikke er som voksnes. Du må hjelpe barnet ditt å tenke langsiktig, og kanskje litt større, for å stoppe deres spontane reaksjoner og impulskjøp.
Oppmuntre barnet til å sove på saken før det tar en beslutning for å se om det som er så viktig i dag er like viktig i morgen. Våg også å gi barnet ditt en liten dytt for å oppmuntre til å ta hensyn til sine økonomiske valg og tenke langsiktig.
Våg også å gi barnet ditt et lite dytt i de økonomiske valgene sine for å få det til å tenke langsiktig.
En tommelfingerregel er: jo eldre barnet er, desto mer langsiktige mål bør de ha. Det gjør din rolle viktigere. Du må hjelpe barnet ditt til å finne sitt «hvorfor» og vise hvordan det kan nå målet – og selvfølgelig hvordan det unngår hindringer og fristelser på veien. Dette øker sjansene for at barnet ditt vil lykkes, noe som vil gi stor tilfredshet på sikt.
Rent praktisk handler det om å planlegge sammen, regne på ting og inkludere barnet i alle beslutninger. Dette ansvaret er en viktig del av barnets selvstendighetsprosess.
Nøkkelen til en sunn økonomi er kunnskap og oversikt over pengene sine. Her er et budsjett utmerket – men hvordan fungerer det?
Uansett om dere bruker apper eller papir og penn, er budsjettet en måte å planlegge barnets inntekter og utgifter på. Først legger dere inn månedspengene. Deretter kan barnet planlegge hva det vil gjøre med pengene ut fra de rammene dere har satt opp sammen. Det er viktig at det er tydelig hva du som forelder betaler for, og hva barnet forventes å bruke månedspengene til.
Unngå skjenneprekener, men gi gjerne veiledning slik at barnet bruker sunn fornuft. Et eksempel er å lære det å sammenligne priser i stedet for å handle impulsivt.
Deretter følger dere opp budsjettet og ser hvordan utfallet ble. Da vil barnet se hvorfor det ble penger til overs eller hvorfor budsjettet sprakk. Prøv dette, og barnet ditt vil sannsynligvis lære noe om seg selv allerede etter én måned.
Del opp månedspengene i fire konvolutter, én for hver uke. Hvis barnet ditt må åpne den andre konvolutten etter tre dager, må det tenke på hvordan pengene blir brukt. På samme måte kan dere gjøre det til en utfordring å se hvor lenge konvolutt nummer én varer. Kanskje trenger ikke barnet ditt engang å åpne konvolutt tre og fire.
Å lage noe selv eller kjøpe det som et ferdig produkt er en veldig nyttig utfordring. Det finnes en mengde filmer med triks på nettet. Smarte og raske måter å spare tid og penger på alt fra A til Å. Disse filmene kan være underholdende, tankevekkende og føre til fantastiske innsikter. Hva er egentlig forskjellen i pris mellom å lage noe selv og å kjøpe ferdige varer?
Vil barnet ditt ha dyre ting som det kanskje ikke har råd til? Selv om barnet ditt ennå ikke kan kjøpe på kreditt, kan det være lurt å forklare hvordan det fungerer.
Å kjøpe nå og betale senere kan bli dyrt hvis man ikke har kontroll på vilkårene. Dette må barnet ditt forstå. I tillegg er det du som står for kreditten, noe som gjør at barnet ditt ikke ser konsekvensene hvis du ikke har råd til å betale.
Du må ha alle fakta for å kunne ta informerte valg. Still også et viktig spørsmål til barnet ditt: Hvis du ikke har råd til å kjøpe nå, vil du ha det når regningen skal betales?
Som en generell regel kan det være smart å lære barnet ditt å heller spare og kjøpe når det har råd, enn å låne for å kjøpe.
Det er avgjørende at barnet ditt forstår at et kredittkjøp er et lån. Hvis det ikke betales tilbake i tide, vil du måtte betale renter på lånet. Med andre ord blir det endelige prisen høyere enn det du trodde da du kjøpte varen.
En god øvelse når det gjelder kredittkjøp er å vise barnet ditt hva en vare koster hvis den betales nå, sammenlignet med hva kostnaden blir hvis den kjøpes på kreditt. Diskuter deretter hva mellomlegget kan brukes til. På denne måten lærer du barnet at renter er mer enn et tall, det betyr at du må velge bort andre ting du kunne ha kjøpt.
Noen familier har råd til å dra på ferie flere ganger i året. Hvordan prater du med barnet ditt om det?
Når barnet ditt blir eldre, oppdager det at familier har ulike forutsetninger. Det vet at det er sånn fordi voksne har ulik mengde penger.
Samtidig blir barnet stadig mer selvstendig og begynner å få et bilde av hva det vil med livet sitt. Kanskje blir et viktig spørsmål å diskutere hvorfor dere drar/ikke drar på ferier.
Du er barnets viktigste rollemodell i disse spørsmålene. La barnet ditt hjelpe til med å tenke kreativt. Gå gjennom innkjøpene deres. Er noe unødvendig? Kan vi tjene litt ekstra penger? Lytt til barnets tanker og legg en plan sammen for en dag å kunne reise eller kjøpe noe som koster mye penger.
Tre ting er verdt å tenke på her:
Dette er et vanskelig tema for mange voksne. Det gjør samtalen med barna vanskeligere. Samtidig er det lett å bli påvirket av barnets følelser. Det er bra å kunne lese andre og føle empati, men det betyr også at du kan bli smittet av klaging, frustrasjon, irritasjon og tårer. Du vil kanskje bli kvitt den ubehagelige følelsen, men tenk langsiktig. Ubehagelige følelser er ikke farlige. Det er bedre å hjelpe barnet ditt med å holde ut følelsen, lære å forstå og sette ord på følelser, og se hvordan det er knyttet til de økonomiske valgene familien deres tar.
Det er lett å se verdien i ting vi kjøper for penger. Men dette er en god mulighet til å oppdage forskjellige typer verdier. Kanskje reisen ville gi en følelse av å være fri i et vakkert miljø. Finnes det noen annen plass som kan gi dere dette, men for mindre penger eller kanskje helt gratis? Hva gir dere glede og når føler dere dere lykkelige? Hvor og hvordan kan din familie oppleve det? La ditt barn hjelpe til med å finne svarene på disse spørsmålene.
Samtidig er det viktig at barnet får drømme og planlegge. Tenk gjerne sammen på hva dere vil gjøre, gjerne spennende reisemål og hva dere må gjøre for å komme dere dit.
Hvordan skaper du sunne verdier uten at barnet ditt føler seg utenfor? Når andre barn har dyre merkeklær og de nyeste spillkonsollene må du kunne snakke med barnet ditt om det.
I denne alderen påvirkes barnet ditt av influensere og sosialt press. Det er derfor viktig å unngå sammenligningsfella og kjøpe ting dere ikke har råd til.
Jo eldre barnet blir, jo mer bevisst blir det på at familier har ulike forutsetninger. Hvorfor det er slik, er et komplekst spørsmål som mange tenåringer vil ha svar på. Spørsmål om rettferdighet og urettferdighet er vanlige.
I tillegg til at du trenger å være åpen om deres situasjon, er det viktig å snakke om hvilke valg dere og andre familier tar. Noen vil reise, mens andre kjøper dyre ting. Noen prioriterer å ta seg fri, mens andre ikke har råd til det.
Husk at det er naturlig å sammenligne seg med andre, det gjør vi alle. Men sammenligningen må baseres på deres situasjon og de valgene dere tar, og ikke hvordan influensere har det, for eksempel.
For barnet ditt, som nå blir mer og mer selvstendig og søker både sin egen identitet og sin plass i gruppen, er det viktig å være inkludert. Derfor legger det veldig godt merke til hvordan andre har det og lever sine liv.
Ta disse følelsene på alvor. Når barnet ditt påpeker at alle andre har noe, er det fordi det ikke vil føle seg utenfor. Det er en truende følelse som påvirker hvordan barnet oppfører seg og tenker om penger.
Ved å forstå dette og møte barnet ditt på riktig måte, kan du påvirke atferden og hvordan den igjen påvirker barnets syn på penger.
Disse årene er utfordrende, men også fantastiske. Barnet ditt blir stadig mer selvstendig og delaktig i beslutninger som angår sitt eget liv. Når det er rom for det, og barnet virker modent, kan du derfor øke månedspengene. La deretter barnet bestemme hvordan pengene skal brukes. Dette gjør at barnet lærer viktigheten av å prioritere og tenke langsiktig.
Nå til dags møter vi på fristelser uansett hvor vi går. Hvordan kan du prate om renter på sparepenger da?
Rente handler om prosent på kapital og den enkleste måten å forklare hvordan det fungerer på er å sammenligne penger med en deig.
Når du sparer penger på en konto, hever deigen (pengene). Deigen blir større og større – og til slutt har du en mye større deig og kan lage flere boller. Oversatt til penger – du får vanligvis mer enn du setter inn.
Dette er bra når du sparer, men ikke fullt så bra når du kjøper noe på kreditt. Da vokser gjelden på samme måte, og denne deigen kan heve veldig fort.
Så oppmuntre barnet ditt til å spare – ellers blir det andre boller. Eller ingen boller i det hele tatt.
Dette har du sikkert hørt mange ganger. For å svare må du forklare forskjellen på «må» og «vil».
Det er veldig viktig at barnet ditt ikke alltid får det det vil ha. Det er slik barnet lærer å ta ansvar for sine egne penger.
Kanskje prøver barnet ditt å argumentere for sin sak. Å gjøre sin stemme hørt og forhandle er bra, men her må du sette grenser og være en god rollemodell.
Dette handler nemlig om at følelser, heller enn rasjonelle tanker, styrer adferd. Derfor tjener både du og barnet ditt på å stå imot impulskjøp. Et nei kan føles vanskelig, men det er bedre enn at barnets kjøp styres av spontane følelser.
Et nei er ikke en avvisning. Be barnet ditt sove på saken og se om det fortsatt vil kjøpe den tingen dagen etter. Dette gir barnet tid til å tenke seg om, noe som fører til at pengene brukes bedre.
Påminn også barnet ditt om at du står for alt dere «må» ha. Det barnet sier det «må» ha er noe det «vil» ha. Si at det går an å kjøpe det også hvis barnet har penger – men at det kanskje betyr at det må avstå fra noe annet.
Husk at barnet ditt er klokt. Det forstår hva beslutninger og valg innebærer. Gi barnet muligheten, det legger et viktig grunnlag for fremtidig økonomisk atferd. Kanskje gjør det også at barnet ditt unngår å ta opp et lån som voksen og i stedet prøver å nå målet ved å spare.
Så, si ikke alltid ja, men si heller ikke bare nei. Hjelp barnet ditt med å spare og sette seg mål – det er den beste måten for barnet ditt å få noe det ikke har råd til akkurat nå.
