økonomisk selvtillit er en superkraft

Det kan være vanskelig for barnet ditt å forstå verdien av penger siden kontanter er stadig sjeldnere. De ser deg tæppe kortet, betale med telefonen eller klikke hjem ting på nettet – men de ser ikke pengene forsvinne.

Derfor må du forklare at penger ikke vokser på trær. De er en kompensasjon for at du jobber, studerer, investerer eller mottar støtte. Men penger er sjelden en gave – det er det veldig viktig at barnet ditt lærer seg.

Barnet må forstå at du ikke har uendelig med penger. Når du handler, får du mindre – og til slutt er alle pengene borte. Da kan du ikke handle mer. Snakk gjerne om det så ofte det trengs.

Ved å gi ditt barn ukepenger kan det lære å ta ansvar for og håndtere penger.

Uansett tilnærming er det viktig å være forsiktig slik at barnet ikke lærer å mase litt ekstra for å få mer penger. Påminn dem om at når ukepengene er brukt opp, er de brukt opp, akkurat som dine penger. En annen bra ting med ukepenger er at det ifølge studier reduserer risikoen for gjeldsproblemer som voksen.

Om ukepengene gis i kontanter eller digitalt, avhenger av hvordan du bruker pengene. Kontanter er enkle å forstå, fordi barnet får fysiske penger. Samtidig er barn digitale. Derfor kan det være en idé at barnet får en sum hver uke, og at dere skriver ned alle summene i en bok eller bruker en app for å holde oversikt. Da vet dere hvor mye penger barnet har og hvordan de brukes.

Først og fremst – barnet ditt er klokt og forstår mye. Fortell sannheten – at vi må vi betale regningene for å ha et sted å bo og kunne tenne lysene hjemme. Vi må også kjøpe mat, klær, busskort og andre ting. Etter det kan vi kjøpe det vi ønsker, så lenge vi har nok penger igjen. Barnet ditt vil forstå det.

Samtidig vil barnet ditt mase om det de mener de «må ha». Da må du si at akkurat nå har vi ikke råd, men du kan ønske deg det i gave eller spare opp til det selv.

Forskning viser at å sette mål er avgjørende for å lære seg verdien av penger og sparing.

I denne alderen lever barnet mye i nuet, og fristelsen i lekebutikken er utrolig vanskelig å motstå. Det er imidlertid nyttig å la barnet vente litt. La barnet skrive en ønskeliste og kanskje begynne å legge av en del av ukepengene for å kunne kjøpe det senere.

Hvis du bestemmer deg for å la ditt barn bruke en del av ukepengene på hva det vil, mens en del spares til noe det ønsker seg, gjør du noe veldig bra. Dette lærer barnet viktigheten av å spare jevnlig. Det er bra å begynne i det små og sette opp mål for sparing på kort sikt. Det trenger ikke være noe stort de sparer til. Når barnet kan betale for et hoppetau eller en ball selv, vil du se barnet sprekke av stolthet. Å lykkes med dette lærer barnet at når det har tålmodighet, vil belønninger komme.

Ingen barn vil si det, men det kan faktisk være bra å ikke få alt man vil ha hele tiden.

Å si nei kan være vanskeligi. Ikke minst fordi det egentlig er positivt at barnet prøver å overtale deg. Det gjør sin stemme hørt, forhandler og tar plass. Samtidig betyr ikke det at barnet alltid skal få som det vil.

En av de store fordelene med å sette grenser, i tillegg til å unngå unødvendige utgifter, er at barnet lærer å forstå og håndtere følelser. Det er veldig nyttig, selv om det i øyeblikket kan føles vanskelig når viljen til å få noe føles overveldende. På samme måte er frustrasjon, å holde ut og å la en vanskelig følelse avta, noe barnet lærer av. Det former klokere økonomiske vaner over tid.

En fordel med yngre barn er at de ikke så lett blir fanget i sammenligningsfellen. De er ikke så opptatt av merker og blir ofte glade for alt de får.

Barnet ditt håndterer uten problemer at du og vennenes foreldre har ulike mengder penger. Det er ikke rart at penger ikke varer like lenge. Det kan være smart å styrke denne forståelsen tidlig for å forberede barnet ditt for fremtiden når det lettere blir påvirket av hva andre har.

For barnet ditt er det ikke merkelig at folk velger forskjellig. Noen kjøper en stor is, andre kjøper en liten. Noen sparer penger, andre kan ikke det. Det er en naiv selvfølgelighet som er verdt å ta vare på.

Samtidig ser barnet ditt hva andre gjør og sammenligner seg med dem. Det liker andre barns leker, klær og blir nysgjerrig på hva vennene gjør i helgene. Her er det bra å ikke la seg påvirke, men heller bruke pengene på den måten som er best for dere.

Lær gjerne barnet ditt å være kreativ. Å låne og låne ut ting sånn at barnet ditt og vennene kan bruke hverandres ting er bra. Kanskje kan de bytte med hverandre? Og når det dukker opp noe barnet ditt gjerne vil ha – oppmuntre til sparing.

Husk å alltid ta barnets følelser på alvor. Hvis det føler at alle andre venner har flere leker, må dere snakke om det. En slik samtale kan lære dere begge mye, og gi deg en sjanse til å peke på ting som ditt barn har og som vennene kanskje ikke har.

En av de beste måtene for barn å lære på er gjennom erfaring og praktisk trening. Når du vil hjelpe barnet ditt med å lære mer om verdien av ting, kan det derfor være smart å bruke lek og hverdagssituasjoner som hjelpemiddel. Det er også viktig at du går foran med et godt eksempel. Barn er veldig oppmerksomme og etterligner atferd og vaner.

Å gi ukepenger er veldig bra fordi det lærer barnet ditt å ta ansvar for og forvalte penger.

Vanligvis er ukepenger knyttet til en innsats, men noen foreldre gir heller penger ved behov. Her er det viktig å være forsiktig så barnet ikke lærer seg å mase for å få mer penger. Husk at når ukepengene er brukt opp, så er de brukt opp, akkurat som dine penger. Dette må barnet lære fordi det trener barnet i å forvalte pengene sine. Noe annet positivt med regelmessige ukepenger er at det, ifølge studier, reduserer risikoen for betalingsanmerkninger og gjeldsproblemer i voksen alder.

Kontanter er et enkelt valg for oss som har vokst opp med dem, men samtidig tilhører barnet ditt en digital generasjon. Hvilken form for penger du velger bør utgå fra hvordan du selv håndterer penger. Hvis dere ikke har kontanter hjemme, kan det føles mer logisk å gi ukepenger digitalt. Da kan det være en god idé å skrive ned alt i en bok eller app. Da får barnet enkelt oversikt over hvor mye penger det har og hvordan de brukes.

Sett gjerne minimumskrav for å gi ukepenger, for eksepel å rydde rommet. Da forstår barnet at penger krever en innsats, akkurat som for oss voksne.

Att få ditt barn att göra en budget är superbra. Nyckeln för att lyckas är att det känns relevant och kul för barnet.

Barn i alderen 8-10 år lever livene sine her og nå. Hvis de får penger, vil de kjøpe noe med én gang. Her må du få barnet ditt til å tenke langsiktig og kanskje litt større. Å stoppe impulskjøp på en god måte vil hjelpe barnets utvikling.

Et første skritt er å oppmuntre barnet til å sove på det når det vil ha noe.

Deretter kan du tipse om at det er muligheter for å kjøpe noe bedre på sikt hvis det sparer. La barnet ditt velge hva som er viktigst. Vil det bruke alle ukepengene på app-kjøp og godteri? Kanskje vil det heller ofre noe og spare til en sparkesykkel?

Barn er kloke og forstår som regel mer enn vi tror. Barnet ditt forstår at dere må ha mat på bordet og kjøpe klær. Derfor er det bra å være tydelig på hva som er nødvendig i familien deres. Forklar at først når alle nødvendighetene er betalt, kan vi kjøpe ting som er gøy, men bare hvis det er penger igjen.

Jo eldre barnet ditt er, jo dyrere ting kan det mase om. Derfor er det ekstra viktig at du setter grenser. Si ifra når det ikke er penger, eller at barnet må vente til bursdagen eller julenissen kommer. Forklar at hvis det er noe ditt barn virkelig vil ha før det, må det spare.

Vi bruker stadig mindre kontanter, noe som kan gjøre det vanskelig for deg å lære bort noe så abstrakt som penger. Barnet ditt ser deg tæppe kortet eller mobilen i butikken og trykke på en knapp på PC-en.

Barnet vet sannsynligvis at du får penger for det du gjør (jobber, studerer osv.). Men det er ikke åpenbart at pengene forsvinner når du tæpper kortet. Du må forklare at når du jobber, fylles kortet opp. Så kan du tæppe til pengene du har fått er oppbrukt. Da må kortet fylles opp igjen. Det samme gjelder for barnet med ukepenger eller penger de tjener. Og hvis barnet vil kjøpe noe, må det lære å tjene penger.

Oppmuntre ditt barn til entreprenørskap. Lær barnet ditt hvordan det kan tjene penger. Men husk at det bør være ekte jobber, slik at barnet forstår at jobber heller ikke vokser på trær.

Ikke glem å forklare at man også kan kjøpe ting ved å spare en del av pengene sine.

Sett dere gjerne ned og lag en liste over jobber og lønn. Da kan barnet ditt lettere regne ut hva som kreves for å kjøpe en bestemt ting. Det gjør også at barnet ditt forstår verdien av ting og kan sette det i forhold til arbeidsinnsatsen. Kanskje er ikke den leken verdt en hel sommer med plenklipping? Her får barnet ta valget, noe som gjør verdien mer konkret.

Ok, verden har forandret seg siden du var barn. Der du kanskje kjøpte leker, er ditt barn stadig mer digitalt.

Hvis det vil bruke ukepengene på å kjøpe ting i spill – kjør på. Ikke si nei. Dette er hvordan barnet ditt lærer å velge og å spare pengene sine til noe som føles relevant for barnet.

Men det fungerer bare hvis det virkelig koster penger. Ikke gi barnet ekstra penger i tillegg til ukepengene, det blir dyrt for dere begge. Sannsynligvis er spillkontoen koblet til deg. Da må barnet se at ukelønnen synker når det handler i spill.

Hvis du vil få barnet ditt til å bruke penger på noe annet, gi eksempler. På den måten kan det selv ta valget og føle at det gjør det beste med pengene sine.

Det er viktig at du snakker med barnet ditt om at familier har ulike økonomiske muligheter. Derfor kan noen reise flere ganger i året, mens andre ikke reiser i det hele tatt.

Når du snakker med barnet ditt om hvorfor dere kan, eller ikke kan, gjøre som andre familier, handler det om deres situasjon. Forklar at voksne har ulikt med penger, og at disse pengene skal rekke til både nødvendigheter og fornøyelser.

Å ta turer er et valg noen familier tar – hvis de har råd til det. Å forklare dette er viktig for barnets forståelse. Ja, de kan bli sinte og skuffet, men de forstår – og de elsker deg like mye uansett om dere reiser eller ikke. Vær ærlig om økonomien deres og si at dere ikke har råd hvis det er tilfelle.

Samtidig er det viktig å ta barnets følelser på alvor. Det er greit å føle seg skuffet over å ikke kunne reise på en tur.

I stedet for å bli fanget opp i sammenligninger, kan barnet hjelpe til med å gjøre det beste for dere, basert på deres økonomi. Dette vil være det beste for dere og det er også verdifullt for barnet i det lange løp.

Barnet ditt ønsker seg ofte noe, og det er faktisk veldig bra hvis svaret, når det trengs, er nei. Det utvikler barnets økonomiske kompetanse og evne til å ta ansvar for egne penger.

Men si ikke bare nei. Lytt til ditt barns argumenter. Det er bra at det får høre sin egen stemme og forhandler. Oppmuntre det, men våg å stå imot når det trengs.

Det er nemlig slik at følelser og økonomisk atferd henger sammen. Derfor tjener både du og ditt barn på at du står imot. Barnet ditt vil ha nytte av å håndtere frustrasjon og bli tvunget til å vente. Det er imidlertid ikke bra hvis vanskelige følelser eller impulser styrer dets økonomiske atferd.

Husk at impulskjøp sjelden er bra. Hvis du kan få barnet ditt til å tenke etter, lærer du det å bruke pengene sine bedre.

Vær også tydelig på at du står for alle nødvendigheter. Du betaler for hjemmet, maten og klærne. Alt barnet ditt ser som nødvendigheter, er egentlig ting det ønsker seg. Her kan du lære barnet å velge ut fra hvor mye penger som er tilgjengelig. Barnet ditt er klokt og kan ta den avgjørelsen, så lenge alternativene er relevante – våg å prøve.

I denne alderen oppdager barn at andre barn kanskje har dyrere klær, reiser mer, osv. Dette må dere snakke om.

Forklar rolig at voksne har ulik mengde penger på grunn av hva de jobber med, eller fordi de kanskje ikke jobber i det hele tatt av forskjellige årsaker. Det påvirker hva en familie kan kjøpe.

Forklar også at familier velger forskjellig. Noen vil reise, mens andre synes det er viktig med en ny bil. Andre sparer mer. Ta utgangspunkt i hva dere selv gjør og forklar barnet ditt hvorfor dere gjør som dere gjør.

Dette kan bli vanskelig fordi barnet lett kan gå i sammenligningsfellen.

I denne alderen begynner det å bli viktig å ha det andre har for å ikke føle seg utenfor. Derfor er det viktig at du lytter nøye til ditt barns tanker og følelser.

Du må kanskje si nei fordi pengene dine ikke strekker til, noe som kan være vanskelig for barnet. Når du sier nei er det viktig å fremheve det dere har for å redusere fokuset på det dere ikke har. Familier har ulik økonomi og det viktigste er at du gjør det beste ut av pengene deres.

Med månedspenger får barnet ditt et større ansvar, men også mer frihet. Dette er deres første månedslønn.

Et grunnleggende tips: bli enige om hva pengene skal dekke. Etterpå skal du ikke blande deg inn i hvordan pengene blir brukt. La barnet ditt oppdage konsekvensene av beslutningene det tar – det er slik det lærer. Og er det ikke bedre at små feil skjer nå enn at barnet gjør større, dyrere feil som voksen?

Det er ganske sannsynlig at månedspengene noen ganger ikke strekker til. Tenk da slik:

Det kan være vanskelig å si nei når barnet ditt ringer, men noen ganger må du ta tøffe avgjørelser, det er en del av å være forelder. Hvis barnet ditt trenger penger for å komme trygt hjem, så kan du vippse. Men hvis det derimot vil ha noe å spise eller drikke når månedspengene er brukt opp, er det en helt annen sak. Da bør du kreve at barnet jobber for å tjene de ekstra pengene. Ikke gi bort pengene gratis.

Noen ganger trenger barnet å få et nei, slik at det kan lære noe viktig på sikt. Å gi etter på kort sikt kan føre til problemer på lang sikt. Javisst, det er deilig for dere begge å unngå konflikter, men noen ganger er konflikter nødvendige. Husk at et nei i dag kan føre til sunne økonomiske vaner for barnet på lang sikt.

Aksepter at et nei i dag kan skape frustrasjon, men at det øker barnets økonomiske kompetanse og evne til å ta ansvar for sin egen økonomi. Tenk på dette når tenåringen din blir sint.

Hvis dette skjer for ofte, kan det være lurt å vurdere om barnet ditt er modent nok til å ha denne typen av frihet. Prat om det, se hvordan pengene blir brukt, hvor mye penger barnet trenger og hvordan dere skal prioritere. Dette legger et veldig viktig grunnlag for barnet ditt.

Husk at hjernen til barn og tenåringer ikke er som voksnes. Du må hjelpe barnet ditt å tenke langsiktig, og kanskje litt større, for å stoppe deres spontane reaksjoner og impulskjøp.

Oppmuntre barnet til å sove på saken før det tar en beslutning for å se om det som er så viktig i dag er like viktig i morgen. Våg også å gi barnet ditt en liten dytt for å oppmuntre til å ta hensyn til sine økonomiske valg og tenke langsiktig.

Våg også å gi barnet ditt et lite dytt i de økonomiske valgene sine for å få det til å tenke langsiktig.

En tommelfingerregel er: jo eldre barnet er, desto mer langsiktige mål bør de ha. Det gjør din rolle viktigere. Du må hjelpe barnet ditt til å finne sitt «hvorfor» og vise hvordan det kan nå målet – og selvfølgelig hvordan det unngår hindringer og fristelser på veien. Dette øker sjansene for at barnet ditt vil lykkes, noe som vil gi stor tilfredshet på sikt.

Rent praktisk handler det om å planlegge sammen, regne på ting og inkludere barnet i alle beslutninger. Dette ansvaret er en viktig del av barnets selvstendighetsprosess.

Uansett om dere bruker apper eller papir og penn, er budsjettet en måte å planlegge barnets inntekter og utgifter på. Først legger dere inn månedspengene. Deretter kan barnet planlegge hva det vil gjøre med pengene ut fra de rammene dere har satt opp sammen. Det er viktig at det er tydelig hva du som forelder betaler for, og hva barnet forventes å bruke månedspengene til.

Unngå skjenneprekener, men gi gjerne veiledning slik at barnet bruker sunn fornuft. Et eksempel er å lære det å sammenligne priser i stedet for å handle impulsivt.

Deretter følger dere opp budsjettet og ser hvordan utfallet ble. Da vil barnet se hvorfor det ble penger til overs eller hvorfor budsjettet sprakk. Prøv dette, og barnet ditt vil sannsynligvis lære noe om seg selv allerede etter én måned.

Å kjøpe nå og betale senere kan bli dyrt hvis man ikke har kontroll på vilkårene. Dette må barnet ditt forstå. I tillegg er det du som står for kreditten, noe som gjør at barnet ditt ikke ser konsekvensene hvis du ikke har råd til å betale.

Du må ha alle fakta for å kunne ta informerte valg. Still også et viktig spørsmål til barnet ditt: Hvis du ikke har råd til å kjøpe nå, vil du ha det når regningen skal betales?

Som en generell regel kan det være smart å lære barnet ditt å heller spare og kjøpe når det har råd, enn å låne for å kjøpe.

Det er avgjørende at barnet ditt forstår at et kredittkjøp er et lån. Hvis det ikke betales tilbake i tide, vil du måtte betale renter på lånet. Med andre ord blir det endelige prisen høyere enn det du trodde da du kjøpte varen.

Når barnet ditt blir eldre, oppdager det at familier har ulike forutsetninger. Det vet at det er sånn fordi voksne har ulik mengde penger.

Samtidig blir barnet stadig mer selvstendig og begynner å få et bilde av hva det vil med livet sitt. Kanskje blir et viktig spørsmål å diskutere hvorfor dere drar/ikke drar på ferier.

Du er barnets viktigste rollemodell i disse spørsmålene. La barnet ditt hjelpe til med å tenke kreativt. Gå gjennom innkjøpene deres. Er noe unødvendig? Kan vi tjene litt ekstra penger? Lytt til barnets tanker og legg en plan sammen for en dag å kunne reise eller kjøpe noe som koster mye penger.

Tre ting er verdt å tenke på her:

I denne alderen påvirkes barnet ditt av influensere og sosialt press. Det er derfor viktig å unngå sammenligningsfella og kjøpe ting dere ikke har råd til.

Jo eldre barnet blir, jo mer bevisst blir det på at familier har ulike forutsetninger. Hvorfor det er slik, er et komplekst spørsmål som mange tenåringer vil ha svar på. Spørsmål om rettferdighet og urettferdighet er vanlige.

I tillegg til at du trenger å være åpen om deres situasjon, er det viktig å snakke om hvilke valg dere og andre familier tar. Noen vil reise, mens andre kjøper dyre ting. Noen prioriterer å ta seg fri, mens andre ikke har råd til det.

Husk at det er naturlig å sammenligne seg med andre, det gjør vi alle. Men sammenligningen må baseres på deres situasjon og de valgene dere tar, og ikke hvordan influensere har det, for eksempel.

For barnet ditt, som nå blir mer og mer selvstendig og søker både sin egen identitet og sin plass i gruppen, er det viktig å være inkludert. Derfor legger det veldig godt merke til hvordan andre har det og lever sine liv.

Ta disse følelsene på alvor. Når barnet ditt påpeker at alle andre har noe, er det fordi det ikke vil føle seg utenfor. Det er en truende følelse som påvirker hvordan barnet oppfører seg og tenker om penger.

Ved å forstå dette og møte barnet ditt på riktig måte, kan du påvirke atferden og hvordan den igjen påvirker barnets syn på penger.

Disse årene er utfordrende, men også fantastiske. Barnet ditt blir stadig mer selvstendig og delaktig i beslutninger som angår sitt eget liv. Når det er rom for det, og barnet virker modent, kan du derfor øke månedspengene. La deretter barnet bestemme hvordan pengene skal brukes. Dette gjør at barnet lærer viktigheten av å prioritere og tenke langsiktig.

Rente handler om prosent på kapital og den enkleste måten å forklare hvordan det fungerer på er å sammenligne penger med en deig.

Når du sparer penger på en konto, hever deigen (pengene). Deigen blir større og større – og til slutt har du en mye større deig og kan lage flere boller. Oversatt til penger – du får vanligvis mer enn du setter inn.

Dette er bra når du sparer, men ikke fullt så bra når du kjøper noe på kreditt. Da vokser gjelden på samme måte, og denne deigen kan heve veldig fort.

Så oppmuntre barnet ditt til å spare – ellers blir det andre boller. Eller ingen boller i det hele tatt.

Det er veldig viktig at barnet ditt ikke alltid får det det vil ha. Det er slik barnet lærer å ta ansvar for sine egne penger.

Kanskje prøver barnet ditt å argumentere for sin sak. Å gjøre sin stemme hørt og forhandle er bra, men her må du sette grenser og være en god rollemodell.

Dette handler nemlig om at følelser, heller enn rasjonelle tanker, styrer adferd. Derfor tjener både du og barnet ditt på å stå imot impulskjøp. Et nei kan føles vanskelig, men det er bedre enn at barnets kjøp styres av spontane følelser.

Et nei er ikke en avvisning. Be barnet ditt sove på saken og se om det fortsatt vil kjøpe den tingen dagen etter. Dette gir barnet tid til å tenke seg om, noe som fører til at pengene brukes bedre.

Påminn også barnet ditt om at du står for alt dere «må» ha. Det barnet sier det «må» ha er noe det «vil» ha. Si at det går an å kjøpe det også hvis barnet har penger – men at det kanskje betyr at det må avstå fra noe annet.

Husk at barnet ditt er klokt. Det forstår hva beslutninger og valg innebærer. Gi barnet muligheten, det legger et viktig grunnlag for fremtidig økonomisk atferd. Kanskje gjør det også at barnet ditt unngår å ta opp et lån som voksen og i stedet prøver å nå målet ved å spare.

Så, si ikke alltid ja, men si heller ikke bare nei. Hjelp barnet ditt med å spare og sette seg mål – det er den beste måten for barnet ditt å få noe det ikke har råd til akkurat nå.